Mennesket og naturen

I podkasten NOK! En podkast om bærekraftig økonomi legges en bredere forståelse av økonomi til grunn enn det som er vanlig. Økonomi handler ikke først og fremst om penger, markeder eller vekst, men om hvordan vi som samfunn bruker naturressurser til å produsere og fordele det vi trenger for å leve gode liv. Økonomi dreier seg om å dekke menneskelige behov innenfor de rammene som naturen setter.

All produksjon – også av tjenester – krever energi og materialer fra naturen. Den økonomiske prosessen er et samspill mellom mennesker og natur. Samtidig er den også et samspill mellom mennesker. Økonomien består av regler for hvem som har tilgang til ulike natur­ressursene og under hvilke betingelser. Det eksisterer regler som definerer rammer for produk­sjonen og hvordan produkter og inntekt fra produksjonen fordeles. Institusjoner, maktstrukturer og verdier er derfor sentrale aspekter ved en økonomi.

Disse forholdene varierer mellom samfunn og økonomier har tatt ulik form gjennom tidene. Markeder er bare én av flere måter å organisere økonomisk aktivitet på. Produksjon og forbruk kan skje uten at det styres av markeder. Selvforsyning spiller en viktig rolle i mange samfunn. Ulønnet arbeid, som husholdsarbeid og omsorgsarbeid, er helt sentralt for å dekke menneskel­ige behov, selv om det ofte usynliggjøres i tradisjonell økonomisk analyser. For eksempel fanges ikke ulønnet omsorgsarbeid opp i et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) siden det ikke er gjenstand for kjøp og salg.

I vår økonomi er målet om å tjene mest mulig penger en viktig drivkraft. Men målet for økonomien er ikke gitt. Økonomien kunne også vært organisert rundt å dekke grunnleggende behov. Hva vi oppfatter som behov og hvordan disse best kan dekkes, formes videre i et samspill mellom biologiske forutsetninger, sosiale og politiske prosesser. Vi påvirkes av reklame, og i vårt samfunn er det ofte av stor verdi å ha det nyeste. Slik har det ikke alltid vært. Videre kan det også oppstå motsetninger mellom hva vi subjektivt ønsker og hva som faktisk bidrar til gode liv for oss som mennesker og som sikrer et bærekraftig samfunn.

Standard økonomisk teori – ofte omtalt som nyklassisk økonomi – framstiller markedsøko­nomien som et nøytralt system der alle kan skaffe seg det de ønsker. Dette er misvisende - ingen økonomiske systemer er verdinøytrale. Dagens dominerende form for markedsøkonomi fremmer de verdiene som kan kjøpes og selges, noe som videre prioriterer interessene til de som har stor kjøpekraft. Andre måter å organisere økonomien på fremmer andre verdier og interesser. Kombinasjoner av ulike systemer kan derfor bidra til at et bredere sett av verdier dekkes. Økonomiske beslutninger har konsekvenser for både natur og mennesker og skaper derfor politiske spørsmål som ikke kan ‘løses’ en gang for alle. Snarere må de løftes fram, vurderes og debatteres åpent.

Et formål med podkasten NOK! og tekstene på denne nettsiden som oppsummerer viktig inn­hold, er å gi innsikt til hjelp i en slik samfunnsmessig samtale. Vi ønsker å fremme en måte å tenke om økonomi på som gir et godt grunnlag for å analysere dagens kriser og for å utforske hvordan vi kan utvikle en økonomi som faktisk tjener all mennesker innenfor naturens grenser.

Institusjoner er sentrale for å forstå hvordan økonomien faktisk fungerer. Institusjoner kan enkelt beskrives som samfunnets ‘spilleregler’ – de rammene som former hvordan vi handler og samhandler med hverandre.

Institusjoner kan grupperes i tre kategorier: konvensjoner, normer og formelle regler (lover). Konvensjoner handler om hvordan det forventes at ting gjøres og forstås – for eksempel ord og grammatikk (språket), målesystemer eller hverdagslige praksiser. Normer går et steg videre ved å si noe om hva som er riktig/hva vi bør gjøre, som å vise respekt for andre eller ta hensyn til naturen. Formelle regler, som lover, er i tillegg basert på et system for håndheving gjennom myndigheter og domstoler. Det er viktig å merke seg at organisasjoner som bedrifter, stater og universiteter ikke er institusjoner i denne betydningen. De er aktører som både fungerer og får sitt særpreg i kraft av de institusjonene de er basert på.

Institusjoner gjør komplekse samfunn mulige. De skaper forutsigbarhet og koordinering i hverdagen vår, og de gir mening til handlingene våre. Samtidig former de oss som individer: Gjennom oppvekst og erfaring lærer vi hva som forventes av oss i ulike roller – som forbrukere, arbeidstakere, borgere eller beslutningstakere. Dermed er institusjoner ikke bare noe vi lager – de er også med på å forme hvem vi er og hvordan vi handler.

Dette er avgjørende for å forstå økonomien. Den er ikke et naturlig system som fungerer av seg selv, men et samfunnsskapt system bygget på politisk formulerte institusjoner. Disse institusjonene bestem­mer hvem som har tilgang til ressurser, hvordan produksjonen skjer, og hvordan gevinster og kostnader fordeles. Eiendomsrett, markedsregler, selskapsformer og finans­systemer er alle slike institusjoner. De påvirker både hva som produseres, hvordan det produseres, hvordan produksjonen fordeles og hvilke konsekvenser produksjonen får for natur og samfunn. Institusjoner bestemmer dermed også hvordan vi håndterer utslipp og avfall. Konflikter om arealbruk, energi, fiskeressurser og mineraler er derfor i stor grad konflikter om hvilke regler og rettigheter som skal gjelde og hvilke verdier som skal prioriteres.

Et viktig aspekt ved institusjoner er makt. De gir oss kapasitet til å handle – men de fordeler også slike muligheter ulikt. Noen aktører får større kontroll over ressurser og beslutninger enn andre. Samtidig påvirker institusjoner hvordan vi tenker om verden, hva vi ser som normalt og hvilke løsninger vi oppfatter som realistiske.

Selv om institusjoner kan virke stabile og ‘naturlige’, er de menneskeskapte og kan endres. Slike endringer kan skje gradvis, gjennom utvikling av nye praksiser og normer, eller mer direkte gjennom politiske beslutninger. For å utvikle en bærekraftig økonomi, er det ikke nok å prøve å endre individuelle valg – for eksempel hva vi forbruker. Vi må også endre de institusjonelle rammene som ligger til grunn for disse valgene. Å forstå institusjonenes rolle er viktig både for å forstå de utfordringene vi står overfor og hvordan vi kan løse dem. Det vil gi innsikt i hvorfor dagens økonomi fungerer som den gjør og hvordan vi kan endre den.