Vatn argumenterer for behovet for en mer sammenhengende og tydelig økologisk økonomi, basert på et kritisk-realistisk vitenskapssyn. Han definerer økonomi som studiet av samfunnets systemer for å forsyne oss med det vi trenger for å leve gode liv. Økonomien er videre alltid forankret i natur og institusjoner. Boken utvikler en syntese av økologisk og institusjonell økonomi, med vekt på mennesket som sosial aktør og økonomien som institusjonelt formet. Den kritiserer nyklassisk økonomi for urealistiske forutsetninger og manglende evne til å håndtere naturens begrensninger og maktforhold i økonomien. Som følge av dette kan den bidra til å legitimere en kapitalisme som driver et stadig økende press på naturen, uten samtidig å sikre at grunnleggende behov dekkes for store deler av verdens befolkning. Målet er å styrke økonomifaget som verktøy for å analysere og realisere en bærekraftig framtid.

I denne rapporten undersøker forfatterne hvordan livskvalitet kan bli et overordnet mål for samfunnsutviklingen i Norge, i stedet for at økonomisk vekst alene fungerer som den viktigste målestokken. Rapporten bygger på internasjonale erfaringer og analyser av norsk styrings­praksis. Forfatterne argumenterer for at politikk og forvaltning i større grad bør rettes inn mot befolkningens livskvalitet, sosial rettferdighet og økologisk bærekraft. De viser at Norge allerede har mange av institusjonene og verdiene som kreves for en slik omstilling, men at disse hensynene i begrenset grad er integrert i styring og beslutningsprosesser. Rapporten anbefaler derfor sterkere bruk av livskvalitetsmål i planlegging, budsjettering og politikkutforming, med særlig vekt på langsiktighet, sosial utjevning og hensynet til framtidige generasjoner.

Denne boka påpeker at dagens skattesystemer i økende grad har mistet evnen til å skattlegge de aller rikeste. Gjennom internasjonale selskapsstrukturer, skatteparadiser og smutthull kan milliardærer ofte betale en lavere effektiv skattesats enn vanlige lønnsmottakere. Zucman hevder at dette bidrar til økende økonomisk ulikhet og svekker demokratiske institusjoner. Som løsning foreslår han en internasjonalt koordinert minsteskatt på milliardærers formuer, beregnet ut fra deres samlede rikdom snarere enn rapportert inntekt. Hensikten er ikke bare å øke skatteinntektene, men også å sikre at de rikeste bidrar til fellesskapet på linje med andre samfunnsgrupper. Boka er et innlegg for større skatterett­ferdighet i en tid med rask kon­sen­tra­sjon av formue.

Emma Holten argumenterer i Underskudd. Verdien av omsorg for at moderne økonomisk tenkning systematisk undervurderer omsorgsarbeid, både det lønnede og det ulønnede. Hun viser hvordan økonomiske modeller historisk har fokusert på målbare markedsaktiviteter, mens omsorg for barn, syke, eldre og nærstående ofte faller utenfor regnskapene. Dette fører til at arbeid som er avgjørende for samfunnets velferd, særlig arbeid utført av kvinner, fremstår som mindre verdifullt enn det faktisk er. Holten kritiserer forestillingen om at verdi kun kan måles i penger, og hevder at denne tenkningen påvirker politiske prioriteringer. Boken etterlyser en bredere forståelse av verdi, der menneskelig omsorg anerkjennes som en grunnleggende samfunnsressurs.

Rapporten gir en oversikt over hvordan livskvalitet forstås og måles, og hvorfor den er viktig som mål for folkehelse og samfunnsutvikling. Den presenterer sentrale datakilder og indika­torer, beskriver utviklingen i livskvalitet over tid og belyser forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Videre drøftes sammenhenger mellom livskvalitet, helse, økonomi, arbeid og sosiale relasjoner. Rapporten oppsummerer også forskning om faktorer som fremmer eller svekker livskvalitet, og diskuterer hvordan livskvali­tetsdata kan brukes som kunnskapsgrunn­lag i politikk, planlegging og folkehelse­arbeid

I artikkelen argumenterer Ingrid Hjertaker for at pengesystemet aldri er nøytralt eller upolitisk, men alltid preget av makt, interesser og fordelingskonflikter. Gjennom historiske eksempler viser hun hvordan striden om penger og kreditt har vært knyttet til konflikter mellom ulike samfunnsgrupper og syn på statens rolle. Hun analyserer framveksten av uavhengige sentral­banker og et pengepolitisk regime som i stor grad har flyttet viktige beslutninger bort fra demo­kratisk debatt. Finanskrisen i 2008 og koronapandemien synliggjorde imidlertid hvor politisk pengepolitikken faktisk er, og utløste en ny debatt om statens, bankenes og sentralbankenes rolle. Hjertaker konkluderer ikke med én bestemt modell for et demokratisk pengesystem, men hevder at en åpnere offentlig debatt om penger, kreditt og pengepolitikk i seg selv er et viktig skritt mot økt demokratisering.

Mazzucato argumenterer for at økonomien bør organiseres rundt samfunnsoppdrag (missions) – store, felles mål som klimakutt eller sosial inkludering – inspirert av månelandingen. Hun utfordrer ideen om at staten bare skal korrigere markedssvikt, og viser at staten historisk har vært en aktiv drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Boken kritiserer også hvordan verdi­skaping forstås i dag, særlig skillet mellom å skape og å hente ut verdi. Mazzucato mener at offentlig og privat sektor må samarbeide tettere, med klare mål og retning. Målet er å forme markeder slik at de bidrar til å løse samfunnets største utfordringer.

Rapporten gir en omfattende oversikt over hvordan naturens verdier kan forstås, uttrykkes og inkluderes i beslutningsprosesser. Rapporten skiller mellom flere typer verdier, blant annet instrumentelle verdier (naturens nytte for mennesker), relasjonelle verdier (verdier knyttet til identitet, tilhørighet og ansvar) og naturens egenverdi uavhengig av menneskelig nytte. Den viser hvordan ulike kulturer, kunnskapssystemer og samfunnsgrupper legger vekt på ulike verdier. Videre gjennomgår rapporten et bredt spekter av metoder for verdsetting, fra økonomiske verdsettingsmetoder og nytte-kostnadsanalyser til multikriterieanalyser, delibera­tive prosesser, deltakende metoder og urfolksbaserte tilnærminger. Et hovedbudskap er at ingen enkelt metode kan fange naturens mange verdier, og at beslutningsgrunnlag bør bygge på en kombinasjon av metoder som synliggjør både økonomiske, sosiale, kulturelle og økologiske dimensjoner ved naturen.

Dette er en antologi som springer ut av den internasjonale bevegelsen ‘Rethinking Economics’ som argumenterer for større teoretisk pluralisme i økonomifaget. Boken argumenterer for at den nyklassiske hovedstrømmen gir et for snevert bilde av økonomiske prosesser, og presenterer derfor en rekke alternative perspektiver, blant annet institusjonell, økologisk, feministisk, marxistisk, evolusjonær, post-keynesiansk og østerriksk økonomi, samt moderne pengeteori. Hensikten er ikke å erstatte én ortodoksi med en annen, men å vise hvordan ulike teoritradisjoner belyser forskjellige sider av økonomien. Gjennom kapitler skrevet av sentrale norske fagpersoner viser boken hvordan spørsmål om makt, institusjoner, kjønn, natur, usikkerhet og penger ofte blir underbelyst i standard framstillinger av økonomi. Antologien er derfor både en introduksjon til økonomisk mangfold og et innlegg i debatten om hvordan økonomifaget bør undervises og utvikles.

Boka utvikler et rammeverk for å forstå økonomien som innvevd i både natur og samfunn, og ikke som et isolert markedssystem. Vatn vektlegger hvordan institusjoner (dvs. regler som normer og lovverk) og maktstrukturer former økonomiske prosesser. Boka presenterer en institusjonell teori for menneskelig adferd eller handlinger. Den framhever videre samspillet mellom politikk og økonomi og hvordan ulike måter å organisere økonomien på påvirker hva som produseres, hvordan det skjer og hvilke konsekvenser det har for naturmiljøet. Et hovedpoeng er at dagens økonomi ikke er bærekraftig fordi den overser naturens grenser og skaper økende ulikhet. Han argumenterer for at løsninger krever grunnleggende endringer i hvilke verdier som prioriteres i politikk og økonomi. Målet er en økonomi som sikrer livskvalitet innenfor naturens tålegrenser. Løsningen ligger i endringer av det institusjonelle rammeverket som styrer politiske og økonomiske beslutninger.

Hickel argumenterer for at løsningen på klima- og naturkrisen er «nedvekst» – en bevisst reduksjon i ressursbruk i rike land. Han viser hvordan kapitalismens vekstlogikk historisk har vært knyttet til utbytting av både mennesker og natur. Boka utfordrer ideen om «grønn vekst» og hevder at teknologiske løsninger alene ikke er tilstrekkelige. Hickel skisserer en alternativ økonomi basert på rettferdig fordeling, redusert produksjon og sterkere demokratiske institu­sjoner. Målet er et samfunn som prioriterer menneskelig og økologisk velvære fremfor profitt.

Jakobsen presenterer økologisk økonomi som et alternativ til vekstbasert økonomisk tenkning, med fokus på balanse mellom mennesker, samfunn og natur. Boken understreker at økonomien må tilpasses naturens tålegrenser og bidra til helhetlig bærekraft. Et sentralt tema er behovet for en verdibasert omstilling, der samarbeid, ansvar og langsiktighet erstatter ensidig fokus på konkurranse og vekst. Jakobsen trekker også inn etiske og filosofiske perspektiver, og legger vekt på endringer i både holdninger og institusjoner. Målet er en økonomi som fremmer livskvalitet framfor materielt forbruk.

Roman Linneberg Eliassen framhever i denne boka at penger er et sosialt, historisk og politisk fenomen snarere enn bare et økonomisk verktøy. Boka viser hvordan penger har utviklet seg fra ulike historiske betalingsformer til dagens kreditbaserte pengesystem, og drøfter hvorfor penger har verdi og hvem som skaper dem. Eliassen legger vekt på at moderne penger bygger på tillit, institusjoner og statlig autoritet, ikke på en iboende verdi i metall eller andre varer. Han forklarer sentrale begreper som kreditt, banker, inflasjon, valuta og pengepolitikk, sam­tidig som han viser hvordan penger former økonomien og samfunnsutviklingen. Boka avsluttes med refleksjoner om framtidens pengesystem og hvilke muligheter og utfordringer som følger av nye pengeformer og teknologier.

Varoufakis gir en tilgjengelig innføring i økonomi, med særlig vekt på hvordan markeder og kapitalisme faktisk fungerer – og ikke bare hvordan de beskrives i teorien. Han kritiserer nyklassisk økonomi for å gi et forenklet bilde av økonomien som harmonisk og effektiv. Boken viser hvordan makt, gjeld og finanssystemer spiller en sentral rolle i å forme økonomiske utfall. Et viktig poeng er at priser ikke nødvendigvis gjenspeiler hva som er verdifullt for samfunnet, og kan gi urimelige resultater. Han ønsker å gi leseren et kritisk blikk på økonomiske ‘sann­heter’ og åpne for alternative måter å forstå økonomien på.

Boken argumenterer for at økonomisk aktivitet i siste instans er avhengig av samfunnets evne til å skaffe nettoenergi. Forfatterne kritiserer økonomiske modeller som behandler energi som én produksjonsfaktor blant mange, og hevder at økonomisk vekst historisk har vært nært knyttet til tilgang på energikilder med høy netto energigevinst (EROI). Boken viser hvordan endringer i energikvalitet og nettoenergi påvirker produktivitet, økonomisk vekst, finansielle systemer og samfunnsutvikling. Gjennom å kombinere økologi, termodynamikk og økonomi utvikler forfatterne et biofysisk perspektiv som utfordrer forestillingen om at teknologi og markeder alene kan overvinne naturgitte begrensninger. Målet er ikke bare å forstå økonomien bedre, men å utvikle en økonomisk teori som er konsistent med naturvitenskapelige innsikter.

Jackson stiller spørsmålet om hvordan vi kan oppnå velstand uten økonomisk vekst i materielt forbruk. Han viser at fortsatt vekst i rike land ikke nødvendigvis øker livskvaliteten, men forsterker miljøproblemene. Boka analyserer hvorfor moderne økonomier er strukturelt av­hengige av vekst, og hvilke utfordringer dette skaper. Jackson skisserer en overgang til en «post-vekst»-økonomi basert på stabilitet, rettferdighet og økologisk balanse. Han legger også vekt på behovet for nye institusjoner og en annen forståelse av hva velstand innebærer.

Raworth presenterer en ny økonomisk modell – «smultringøkonomien» – som kombinerer et sosialt fundament (menneskelige behov) med en økologisk grense (planetens tålegrenser). Hun kritiserer økonomiens ensidige fokus på BNP-vekst og etterlyser et bredere mål på samfunnets fremgang. Boka utfordrer grunnleggende antakelser i standard økonomisk teori, blant annet synet på mennesket, markedet og vekst. Raworth argumenterer for at økonomien må designes for å være både rettferdig og regenerativ. Den gir et konkret rammeverk for politikk og praksis i en bærekraftig retning.

Dette er en samling artikler som representerer ulike retninger innen økologisk økonomi og som samlet framfører en kritikk av mainstream (nyklassisk) økonomi og argumenterer for behovet for en grunnleggende omlegging av økonomifaget. Bidragene problematiserer forestillingen om at miljøproblemer kan løses innenfor eksisterende markedsrammer, og analyserer dem i stedet som knyttet til bredere sosiale, økonomiske og økologiske strukturer. Boken fremhever betydningen av makt, konflikter og verdier, og kritiserer forsøk på å redusere natur og samfunn til økonomiske størrelser. Samlet peker den mot en sosial-økologisk økonomi som er eksplisitt normativ og orientert mot samfunnsmessig transformasjon og bærekraft.

I denne boka analyserer forfatterne hvordan finansialiseringen har endret kapitalismen siden 1980-tallet. De argumenterer for at finanssektoren har fått økt økonomisk og politisk makt på bekostning av den mer produksjonsorienterte økonomien som preget etterkrigstida. Boka viser hvordan endringer i politikk, institusjoner og økonomiske ideer la grunnlaget for sterk vekst i finanssektoren og økt finansiell ustabilitet. Gjennom analyser av gullstandarden, Bretton Woods-systemet, finanskrisa og eurokrisa belyser forfatterne hvordan ulike penge- og finans­regimer former økonomisk utvikling. Et sentralt poeng er at moderne kapitalisme i økende grad er preget av gjeld, finansielle markeder og spekulative aktiviteter, noe som både skaper makt­konsentrasjon og øker risikoen for kriser.

Dammann argumenterer for at vår tids kriser først og fremst skyldes verdiene som ligger til grunn for økonomien – særlig jaget etter stadig vekst og forbruk. Han hevder at en bærekraftig framtid krever en «verdirevolusjon» der livskvalitet, fellesskap og ansvar for naturen står i sentrum. Boka kombinerer kritikk av dagens økonomiske system med refleksjoner om livsstil og samfunnsutvikling. Dammann oppfordrer både enkeltmennesker og samfunn til å revurdere hva som gir mening og gode liv. Endring må skje både kulturelt og politisk.

I denne boka undersøker Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen hvordan konkurranse preger moderne samfunn og hvilke konsekvenser dette har for mennesker, natur og fellesskap. Forfatterne viser at konkurranse kan stimulere læring, innovasjon og effektivitet, men peker samtidig på at overdreven konkurranse kan undergrave samarbeid, tillit og langsiktig tenkning. De argumenterer for at både biologiske og menneskelige samfunn er avhengige av en balanse mellom konkurranse og samarbeid. Boka utfordrer forestillingen om at egeninteresse alene driver utviklingen framover, og understreker betydningen av normer, fellesskap og gjen­sidighet. Et sentralt poeng er at samfunnets institusjoner påvirker hvilke former for konkurranse som fremmes, og hvilke verdier som styrkes eller svekkes. Boka er derfor også et bidrag til debatten om hvordan økonomiske og sosiale institusjoner former menneskelig handling.

Dette er en svært innflytelsesrik lærebok innen økologisk økonomi og presenterer økonomien som et delsystem av jordas økologiske system. Daly og Farley argumenterer for at tradisjonell økonomi legger for stor vekt på effektiv ressursallokering og for liten vekt på økonomiens skala i forhold til naturens tålegrenser, samt fordelingen av ressurser mellom mennesker og genera­sjoner. Boken bygger på innsikter fra økologi, fysikk og samfunns­vitenskap og understreker at økonomisk aktivitet er avhengig av begrensede biofysiske ressurser og økosystemtjenester. Forfatterne fremhever tre overordnede mål for økonomisk politikk: bærekraftig skala, rettferdig fordeling og effektiv allokering, i den rekkefølgen. Gjennom analyser av mikro­økonomi, makroøkonomi, handel og miljøpolitikk utvikler de et alternativ til vekstorientert økonomisk tenkning og argumenterer for en økonomi som søker menneskelig velferd innenfor planetære grenser.

David Graeber utfordrer den vanlige forestillinga om at penger oppsto for å løse problemene ved byttehandel. I stedet argumenterer han for at kreditt- og gjeldsforhold kom før penger og markeder, og at økonomiske relasjoner alltid har vært innvevd i sosiale og politiske institu­sjoner. Gjennom en bred historisk analyse viser han hvordan gjeld har formet maktforhold mellom stater, eliter og vanlige mennesker. Graeber argumenterer for at penger historisk har tatt ulike former, fra kreditt- og gjeldsforhold til myntsystemer knyttet til stater og imperier. Markeder framstår i denne framstillingen ikke som naturgitte, men som tett knyttet til politisk organisering, skatteinnkreving og militærmakt. Han kritiserer forestillingen om at gjeld alltid har vært en moralsk forpliktelse som ubetinget må tilbakebetales og viser hvordan gjeld gjennom historia også har vært et redskap for dominans og kontroll. Samlet sett er boka en fargerik historie om sammenhengen mellom penger, makt, vold og samfunnsutvikling.

Denne boka finnes også på svensk fra 2012 med tittelen ‘Skuld: de första 5000 åren’, utgitt på forlaget Daidalos, og på dansk fra 2026 med tittelen ‘Gæld: De første 5000 år’ på Gads forlag

I boka utfordrer Bent Sofus Tranøy forestillingen om at markeder alltid er effektive, rettferdige og den beste måten å organisere samfunnet på. Han retter en grunn­leggende kritikk mot det han kaller markedsfundamentalisme, altså troen på at markeds­prinsipper bør styre stadig flere samfunnsområder. Tranøy argumenterer for at markeder ikke bare er mekanismer for effektiv ressursfordeling, men også arenaer for maktutøvelse der store selskaper, finansielle aktører og økonomiske eliter ofte har betydelige fordeler. Han stiller spørs­mål ved om økt valgfrihet nødvendigvis gir større velferd. Gjennom eksempler fra næringsliv og politikk viser han hvordan økonomisk makt kan påvirke både institusjoner og måten vi forstår samfunnet på. Boka er et forsvar for kritisk refleksjon rundt markedets rolle og for en sterkere demokratisk styring av økonomien. Boka vant Brageprisen i 2006.

Boka argumenterer for at mennesket må forstås som resultatet av et langsiktig samspill mellom biologisk og kulturell evolusjon. Kultur er ikke bare et produkt av genetiske egenskaper; den har også påvirket hvilke genetiske egenskaper som er blitt selektert over tid. Forfatterne viser hvordan språk, sosial læring, normer og institusjoner gjorde det mulig å samarbeide i stadig større grupper, noe som ga mennesker betydelige evolusjonære fordeler. Kultur fungerer som et system for lagring og overføring av kunnskap mellom generasjoner, langt raskere enn gen­etisk evolusjon. Dette forklarer hvorfor mennesker kan tilpasse seg svært ulike miljøer og utvikle vidt forskjellige samfunnsformer. Boka utfordrer dermed forestillingen om at men­neskelig atferd hovedsakelig er genetisk bestemt, og fremhever i stedet koevolusjonen mellom gener og kultur som nøkkelen til å forstå menneskets utvikling.

Her samler redaktørene Lucia A. Reisch og Inge Røpke bidrag som utfordrer den tradisjonelle forståelsen av forbruk som et resultat av individuelle preferanser og frie valg. Boka viser hvordan forbruk formes av sosiale normer, institusjoner, teknologi, infrastruktur og kulturelle forventninger. Forfatterne argumenterer for at miljøproblemene knyttet til forbruk ikke kan løses bare ved å appellere til enkeltindividers ansvar eller gjennom prisendringer. Skal for­bruks­mønstre endres, må også de samfunnsmessige rammene som former hverdagspraksiser endres. Et gjennomgående tema er hvordan vaner, rutiner og livsstiler utvikles i samspill mel­lom mennesker og institusjoner. Boka representerer et viktig bidrag til økologisk økonomi ved å koble spørsmål om forbruk, miljø og bærekraft til en bredere forståelse av menneskelig hand­ling og samfunnsendring.

I denne boka diskuterer forfatterne hvordan markedslogikken påvirker menneskers verdier, relasjoner og moralske vurderinger. Forfatterne utfordrer forestillingen om at egeninteresse og økonomisk nytte kan gi et tilstrekkelig grunnlag for å forstå menneskelig handling. De argumenterer for at mennesker også formes av ansvar, omsorg, normer og moralske forplikt­elser overfor andre. Boka drøfter hvordan markedets tenkemåter kan trenge inn på områder som tradisjonelt har vært styrt av andre verdier, og hvilke konsekvenser dette kan ha for fellesskap og samfunnsliv. Samtidig understrekes det at mennesker ikke bare er forbrukere og nyttemaksimerende individer, men sosiale og moralske aktører. Boka er derfor et viktig bidrag til debatten om forholdet mellom marked, moral og samfunn, og om hvilke institusjoner som fremmer ulike former for menneskelig handling.

Boka gir en innføring i hvordan menneskers handlinger, verdier og forestillinger formes gjen­nom kultur og sosialt samspill. Boka viser hvordan det som oppleves som naturlig, selv­innlysende eller rasjonelt ofte varierer mellom samfunn og historiske perioder. Gjennom eksempler fra ulike kulturer illustrerer forfatteren hvordan normer, roller og institusjoner preger menneskelig atferd og identitet. Et sentralt poeng er at mennesker alltid handler innenfor sosiale sammenhenger som både gir muligheter og setter rammer for valgene våre. Boka utfordrer derfor forestillingen om individet som en helt autonom aktør og understreker betydningen av fellesskap, kultur og lærte praksiser. Den gir et godt utgangspunkt for å forstå hvordan menneskelig handling formes i samspillet mellom individ og samfunn.

Boka analyserer demokrati ut fra et institusjonelt perspektiv og utfordrer forestillingen om politikk som et resultat av egeninteresse og strategiske valg alene. Forfatterne argumenterer for at demokratiske institusjoner ikke bare begrenser handling, men også former borgernes identiteter, verdier, handlingskapasitet og oppfatninger av hva som er passende og legitim handling. Demokrati forstås som en lærings- og dannelsesprosess der regler, normer og organi­sa­sjoner påvirker hvordan samfunn håndterer konflikter, kollektive utfordringer og lang­siktig samfunnsutvikling. Boka understreker betydningen av det forfatterne kaller logic of approp­ri­ateness snarere enn bare instrumentell eller formålsrasjonell handling. Et sentralt poeng er at demokrati ikke bare handler om å aggregere interesser, men om å utvikle institusjoner som kan ivareta fellesskapets verdier og muliggjøre kollektivt selvstyre over tid. Hovedbudskapet er at demokratiets kvalitet avhenger av hvordan institusjonene utvikles og vedlikeholdes, og hvor­dan de former både politiske prosesser og samfunnsborgere.

Amitai Etzioni kritiserer forestillingen om at menneskelig handling kan forklares utelukkende gjennom egeninteresse og nyttemaksimering. Han argumenterer for at mennesker påvirkes både av personlige ønsker og av moralske forpliktelser, normer og sosiale relasjoner. Boka utfordrer dermed den dominerende modellen i økonomisk teori og utvikler et alternativ der mennesket forstås som både et individuelt og et sosialt vesen. Etzioni understreker at samfunnets institusjoner bidrar til å forme verdier, identiteter og handlingsmønstre, og at økonomiske prosesser derfor ikke kan analyseres løsrevet fra moralske og sosiale forhold. Et sentralt tema er spenningen mellom hensynet til eget beste og hensynet til fellesskapet. Boka er et av de viktigste bidragene til det som ofte kalles samfunnsorientert eller kommunitær samfunnsteori, og har hatt stor betydning for senere diskusjoner om normer, institusjoner og menneskelig handling.

Økologi, samfunn og livsstil er Arne Næss sitt hovedverk om økofilosofi og dypøkologi. Boken kritiserer forestillingen om at naturen først og fremst er en ressurs for menneskelig bruk, og argumenterer for at menneskene er en del av et større økologisk fellesskap. Næss hevder at alt levende har egenverdi og ikke bare verdi i kraft av sin nytte for mennesker. Han knytter miljø­krisen til et samfunn preget av økonomisk vekst, høyt forbruk og et menneskesentrert natursyn. Som alternativ skisserer han en «økosofi» bygget på enkel livsstil, respekt for naturen og for­ståelse av menneskets gjensidige avhengighet av andre livsformer. Boken er et sentralt bidrag til utviklingen av dypøkologien og har hatt stor innflytelse på norsk og internasjonal miljø­tenkning.

Denne boka er en klassiker innen institusjonell og økologisk økonomi. Kapp argumenterer for at miljøproblemer, helseproblemer og andre samfunnsmessige skader ikke er tilfeldige ‘eksterne virkninger’, men et systematisk resultat av hvordan moderne markedsøkonomier er organisert. Bedrifter belønnes for å maksimere overskudd, og dersom kostnader kan veltes over på andre mennesker, lokalsamfunn eller naturen uten å bryte gjeldende regler, vil dette ofte skje. Boka introduserer begrepet sosiale kostnader for å beskrive slike belastninger som ikke fanges opp av markedspriser og bedriftsregnskaper. Kapp kritiserer derfor den tradisjonelle økonomiens tendens til å behandle miljøødeleggelser som unntak eller markedsfeil. Han understreker i stedet betydningen av institusjoner, rettigheter og politisk regulering for å beskytte samfunn og natur mot kostnadsovervelting. Boka regnes som et viktig grunnlag for senere utvikling av økologisk økonomi og kritisk institusjonell økonomi.

Dette er ei banebrytende bok om de økologiske konsekvensene av moderne kjemisk bekjemp­else av skadedyr, særlig bruken av DDT og andre syntetiske pesticider. Carson viser hvordan giftstoffene spres gjennom næringskjedene og skader fugler, dyr, planter og men­nesker. Tittelen viser til et framtidsscenario der fuglesangen har stilnet fordi fuglebestandene er ødelagt av miljøgifter. Hun kritiserer en teknokratisk tro på naturkontroll og advarer mot utilsiktede konse­kvenser av menneskelige inngrep i økosystemene. Samtidig understreker hun at naturen består av komplekse og gjensidig avhengige sammenhenger som ikke kan manipuleres uten risiko. Boken bidro til framveksten av den moderne miljøbevegelsen og førte til økt regulering av pesticider i mange land. Hovedbudskapet er at mennesket må utvikle et mer ydmykt og øko­logisk ansvarlig forhold til naturen.

Polanyi analyserer framveksten av markedsøkonomien i Storbritannia og Europa fra slutten av 1700-tallet til mellomkrigstiden. Han argumenterer for at markeder har eksistert gjennom store deler av historien, men at forsøket på å organisere samfunnet som et selvregulerende markeds­system representerte et historisk brudd. I tradisjonelle samfunn var økonomien innvevd i sosiale og politiske institusjoner, mens markedssamfunnet forsøkte å underordne samfunnslivet markedets logikk. Særlig kritiserer Polanyi behandlingen av arbeid, jord og penger som varer, selv om de ikke er produsert for salg. Dette skaper sosiale og miljømessige problemer som igjen utløser motreaksjoner i form av reguleringer, fagforeninger og velferdsordninger. Bokas sentrale tese er at samfunn kontinuerlig forsøker å beskytte seg mot markedets virkninger gjennom det Polanyi kaller en «dobbel bevegelse» mellom markedsliberalisering og sosial beskyttelse. Verket regnes som en klassiker innen politisk økonomi og har hatt stor betydning for forskning på forholdet mellom markeder, institusjoner og samfunn.