Litteratur

Emma Holten argumenterer i Underskudd. Verdien av omsorg for at moderne økonomisk tenkning systematisk undervurderer omsorgsarbeid, både det lønnede og det ulønnede. Hun viser hvordan økonomiske modeller historisk har fokusert på målbare markedsaktiviteter, mens omsorg for barn, syke, eldre og nærstående ofte faller utenfor regnskapene. Dette fører til at arbeid som er avgjørende for samfunnets velferd, særlig arbeid utført av kvinner, fremstår som mindre verdifullt enn det faktisk er. Holten kritiserer forestillingen om at verdi kun kan måles i penger, og hevder at denne tenkningen påvirker politiske prioriteringer. Boken etterlyser en bredere forståelse av verdi, der menneskelig omsorg anerkjennes som en grunnleggende samfunnsressurs.

Mazzucato argumenterer for at økonomien bør organiseres rundt samfunnsoppdrag (missions) – store, felles mål som klimakutt eller sosial inkludering – inspirert av månelandingen. Hun utfordrer ideen om at staten bare skal korrigere markedssvikt, og viser at staten historisk har vært en aktiv drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Boken kritiserer også hvordan verdi­skaping forstås i dag, særlig skillet mellom å skape og å hente ut verdi. Mazzucato mener at offentlig og privat sektor må samarbeide tettere, med klare mål og retning. Målet er å forme markeder slik at de bidrar til å løse samfunnets største utfordringer.

Dette er en antologi som springer ut av den internasjonale bevegelsen ‘Rethinking Economics’ som argumenterer for større teoretisk pluralisme i økonomifaget. Boken argumenterer for at den nyklassiske hovedstrømmen gir et for snevert bilde av økonomiske prosesser, og presenterer derfor en rekke alternative perspektiver, blant annet institusjonell, økologisk, feministisk, marxistisk, evolusjonær, post-keynesiansk og østerriksk økonomi, samt moderne pengeteori. Hensikten er ikke å erstatte én ortodoksi med en annen, men å vise hvordan ulike teoritradisjoner belyser forskjellige sider av økonomien. Gjennom kapitler skrevet av sentrale norske fagpersoner viser boken hvordan spørsmål om makt, institusjoner, kjønn, natur, usikkerhet og penger ofte blir underbelyst i standard framstillinger av økonomi. Antologien er derfor både en introduksjon til økonomisk mangfold og et innlegg i debatten om hvordan økonomifaget bør undervises og utvikles.

Boka utvikler et rammeverk for å forstå økonomien som innvevd i både natur og samfunn, og ikke som et isolert markedssystem. Vatn vektlegger hvordan institusjoner (dvs. regler som normer og lovverk) og maktstrukturer former økonomiske prosesser. Et hovedpoeng er at dagens økonomi ikke er bærekraftig fordi den overser naturens grenser og skaper økende ulikhet. Han argumenterer for at løsninger krever grunnleggende endringer i hvilke verdier som prioriteres i politikk og økonomi. Målet er en økonomi som sikrer livskvalitet innenfor naturens tålegrenser. Løsningen ligger i endringer av det institusjonelle rammeverket som styrer politiske og økonomiske beslutninger.

Hickel argumenterer for at løsningen på klima- og naturkrisen er «nedvekst» – en bevisst reduksjon i ressursbruk i rike land. Han viser hvordan kapitalismens vekstlogikk historisk har vært knyttet til utbytting av både mennesker og natur. Boka utfordrer ideen om «grønn vekst» og hevder at teknologiske løsninger alene ikke er tilstrekkelige. Hickel skisserer en alternativ økonomi basert på rettferdig fordeling, redusert produksjon og sterkere demokratiske institu­sjoner. Målet er et samfunn som prioriterer menneskelig og økologisk velvære fremfor profitt.

Varoufakis gir en tilgjengelig innføring i økonomi, med særlig vekt på hvordan markeder og kapitalisme faktisk fungerer – og ikke bare hvordan de beskrives i teorien. Han kritiserer nyklassisk økonomi for å gi et forenklet bilde av økonomien som harmonisk og effektiv. Boken viser hvordan makt, gjeld og finanssystemer spiller en sentral rolle i å forme økonomiske utfall. Et viktig poeng er at priser ikke nødvendigvis gjenspeiler hva som er verdifullt for samfunnet, og kan gi urimelige resultater. Han ønsker å gi leseren et kritisk blikk på økonomiske ‘sann­heter’ og åpne for alternative måter å forstå økonomien på.

Jackson stiller spørsmålet om hvordan vi kan oppnå velstand uten økonomisk vekst i materielt forbruk. Han viser at fortsatt vekst i rike land ikke nødvendigvis øker livskvaliteten, men forsterker miljøproblemene. Boka analyserer hvorfor moderne økonomier er strukturelt av­hengige av vekst, og hvilke utfordringer dette skaper. Jackson skisserer en overgang til en «post-vekst»-økonomi basert på stabilitet, rettferdighet og økologisk balanse. Han legger også vekt på behovet for nye institusjoner og en annen forståelse av hva velstand innebærer.

Raworth presenterer en ny økonomisk modell – «smultringøkonomien» – som kombinerer et sosialt fundament (menneskelige behov) med en økologisk grense (planetens tålegrenser). Hun kritiserer økonomiens ensidige fokus på BNP-vekst og etterlyser et bredere mål på samfunnets fremgang. Boka utfordrer grunnleggende antakelser i standard økonomisk teori, blant annet synet på mennesket, markedet og vekst. Raworth argumenterer for at økonomien må designes for å være både rettferdig og regenerativ. Den gir et konkret rammeverk for politikk og praksis i en bærekraftig retning.

Dammann argumenterer for at vår tids kriser først og fremst skyldes verdiene som ligger til grunn for økonomien – særlig jaget etter stadig vekst og forbruk. Han hevder at en bærekraftig framtid krever en «verdirevolusjon» der livskvalitet, fellesskap og ansvar for naturen står i sentrum. Boka kombinerer kritikk av dagens økonomiske system med refleksjoner om livsstil og samfunnsutvikling. Dammann oppfordrer både enkeltmennesker og samfunn til å revurdere hva som gir mening og gode liv. Endring må skje både kulturelt og politisk.