Institusjoner er sentrale for å forstå hvordan økonomien faktisk fungerer. Institusjoner kan enkelt beskrives som samfunnets ‘spilleregler’ – de rammene som former hvordan vi handler og samhandler med hverandre.
Institusjoner kan grupperes i tre kategorier: konvensjoner, normer og formelle regler (lover). Konvensjoner handler om hvordan det forventes at ting gjøres og forstås – for eksempel ord og grammatikk (språket), målesystemer eller hverdagslige praksiser. Normer går et steg videre ved å si noe om hva som er riktig/hva vi bør gjøre, som å vise respekt for andre eller ta hensyn til naturen. Formelle regler, som lover, er i tillegg basert på et system for håndheving gjennom myndigheter og domstoler. Det er viktig å merke seg at organisasjoner som bedrifter, stater og universiteter ikke er institusjoner i denne betydningen. De er aktører som både fungerer og får sitt særpreg i kraft av de institusjonene de er basert på.
Institusjoner gjør komplekse samfunn mulige. De skaper forutsigbarhet og koordinering i hverdagen vår, og de gir mening til handlingene våre. Samtidig former de oss som individer: Gjennom oppvekst og erfaring lærer vi hva som forventes av oss i ulike roller – som forbrukere, arbeidstakere, borgere eller beslutningstakere. Dermed er institusjoner ikke bare noe vi lager – de er også med på å forme hvem vi er og hvordan vi handler.
Dette er avgjørende for å forstå økonomien. Den er ikke et naturlig system som fungerer av seg selv, men et samfunnsskapt system bygget på politisk formulerte institusjoner. Disse institusjonene bestemmer hvem som har tilgang til ressurser, hvordan produksjonen skjer, og hvordan gevinster og kostnader fordeles. Eiendomsrett, markedsregler, selskapsformer og finanssystemer er alle slike institusjoner. De påvirker både hva som produseres, hvordan det produseres, hvordan produksjonen fordeles og hvilke konsekvenser produksjonen får for natur og samfunn. Institusjoner bestemmer dermed også hvordan vi håndterer utslipp og avfall. Konflikter om arealbruk, energi, fiskeressurser og mineraler er derfor i stor grad konflikter om hvilke regler og rettigheter som skal gjelde og hvilke verdier som skal prioriteres.
Et viktig aspekt ved institusjoner er makt. De gir oss kapasitet til å handle – men de fordeler også slike muligheter ulikt. Noen aktører får større kontroll over ressurser og beslutninger enn andre. Samtidig påvirker institusjoner hvordan vi tenker om verden, hva vi ser som normalt og hvilke løsninger vi oppfatter som realistiske.
Selv om institusjoner kan virke stabile og ‘naturlige’, er de menneskeskapte og kan endres. Slike endringer kan skje gradvis, gjennom utvikling av nye praksiser og normer, eller mer direkte gjennom politiske beslutninger. For å utvikle en bærekraftig økonomi, er det ikke nok å prøve å endre individuelle valg – for eksempel hva vi forbruker. Vi må også endre de institusjonelle rammene som ligger til grunn for disse valgene. Å forstå institusjonenes rolle er viktig både for å forstå de utfordringene vi står overfor og hvordan vi kan løse dem. Det vil gi innsikt i hvorfor dagens økonomi fungerer som den gjør og hvordan vi kan endre den.
