Institusjonell økonomi ¹ har sine aner tilbake til norsk-amerikaneren Thorstein Veblen. En annen viktig økonom i en tidlig fase var John R. Commons. Retningen oppstod kort tid etter at nyklassisk økonomi begynte å ta form og var basert på en kritikk av denne – særlig dens individualistiske menneskesyn og forestilling om markeder som nøytrale og selv­regulerende. I stedet la denne tradisjonen vekt på at økonomien er et system av menneske­skapte institu­sjoner som konven­sjoner, normer og lovverk. Commons vektla at økonomi først og fremst handler om rettigheter, plikter og fordelingen av adgang til ressurser – altså hvem som får bruke hva og på hvilke vilkår. Mennesket forstås som formet av institusjoner samt av organisasjoner og maktforhold det inngår i. Samtidig er det selv med på å utvikle og endre disse konstruksjonene.

At vi formes av institusjoner, av samfunnet og det økonomiske systemet vi er en del av, innebærer at våre preferanser og verdier ikke kan forstås som fullt ut gitte eller uavhengige. Dermed utfordres forestillingen om at individuelle valg alene kan brukes som grunnlag for å vurdere samfunnets velferd, slik det ofte forutsettes i nyklassisk økonomi. Veblen påpekte blant annet at forbruk ofte fungerer som sosial markering, såkalt «prangende forbruk».

Mennesket kan altså ikke sees på som et isolert individ, men som et sosialt og relasjonelt vesen, formet av roller og preget av vaner, kultur og læring. Vi kan dessuten ha andre verdier som borgere enn som forbrukere, samtidig som våre valg som forbrukere påvirkes av reklame og rådende forbruksnormer – av forestillinger om status og sosial posisjon. Valg skjer derfor ikke gjennom perfekte, individuelle beregninger, men gjennom erfaring og påvirkning og de institu­sjonelle rammene vi opererer innenfor. Økonomiske prosesser ses dermed som evolusjonære og historiske, snarere enn som statiske likevektssystemer.

Som episode 5 av podkasten ser nærmere på, skiller institusjonelle økonomer mellom individuell og sosial rasjonalitet, mellom hva som er best individet og hva som er best for fellesskapet. Et hovedpoeng er at mens noen økonomiske systemer, som markedet, framhever egeninteressen, framhever andre institusjoner, som demo­kratiske beslutningsprosesser og ulike former for samarbeid, i større grad fellesinteressen.

Et sentralt poeng er videre at tilgang til ressurser alltid er et spørsmål om makt og konflikt. Institu­sjonelle økonomer studerer hvordan rettigheter, plikter og eierskap etableres og endres gjen­nom politiske prosesser. Markeder er ikke ‘naturlige’, men institusjonelt konstruerte og politisk forankrede. Produksjon og fordeling formes derfor både av markeder, organisasjoner (som bedrifter) og politiske beslutninger.

Denne tilnærmingen åpner for en forståelse av økonomien der fenomener som reklame, sosial påvirkning, ulikhet og interessekamp blir sentrale. Institusjonell økonomi gir dermed viktige verktøy for å analysere hvordan økonomiske systemer faktisk fungerer og ikke minst hvordan de kan endres.

——————————

¹ Institusjonell økonomi kan deles i den ‘originale’/‘klassiske’ og den ‘nye’. Sistnevnte er i stor grad basert på teorien om det økonomiske mennesket. Hovedfokuset er rettet mot transaksjonskostnadenes betydning for økonomisk organisering. Dette representerte et viktig brudd med standard økonomisk teori, som i overveiende grad har analysert markeder som om slike kostnader var fraværende. Både podkasten og dette tilleggsmaterialet om institusjonell økonomi baserer seg på nyere versjoner av den ‘originale’ institusjonelle økonomiske tenkningen. Også denne ‘skolen’ vektlegger transaksjons­kostnadene og deres betydning for økonomisk organi­sering. Men et enda sterkere fokus legges på hvordan organiseringen påvirker ulike gruppers tilgang på ressurser og hvordan den påvirker oss som mennesker. Det betyr et fokus på makt og hvilke betydning det har for den økonomiske prosessen og fordelingsspørsmål. Det betyr også vektlegging av hvordan måten vi organiserer økonomisk aktivitet på virker inn på hvilken rasjonalitet/type motivasjon som dominerer handlingene våre.