Diskusjonen om hva som kjennetegner et godt liv kan spores tilbake til antikkens filosofi, der særlig skillet mellom hedonisme og eudaimonisme var sentralt. Begrepene brukes fortsatt innen filosofi, psykologi, sosiologi og økonomi for å beskrive ulike forståelser av livskvalitet og menneskelig utvikling.
Hedonisme fra filosofen Aristippos tar utgangspunkt i at et godt liv kjennetegnes av glede, tilfredshet og fravær av lidelse. Nytelse, komfort og frihet til å velge mellom ulike goder og aktiviteter vektlegges. Livssynet er i stor grad individorientert, ettersom det legger størst vekt på den enkeltes opplevelse av velvære.
Eudaimonisme har sitt utspring hos Aristoteles og bygger på ideen om menneskelig blomstring. Et godt liv handler her ikke først og fremst om nytelse, men om å utvikle evner og potensialer, leve i tråd med egne verdier, inngå i meningsfulle relasjoner og bidra til fellesskapet. I moderne forskning knyttes eudaimonisk livskvalitet gjerne til mening, mestring, personlig utvikling, autonomi og sosial tilhørighet.
Skillet mellom de to perspektivene har også hatt betydning for økonomisk teori. Nyklassisk økonomi er i stor grad bygget på en hedonistisk tradisjon der mennesker forstås som aktører som søker å tilfredsstille sine individuelle preferanser og dermed oppnå størst mulig nytte. Økonomisk vekst og økt forbruk blir derfor ofte sett som viktige bidrag til velferd.
Andre økonomiske tradisjoner, som institusjonell økonomi, feministisk økonomi og økologisk økonomi, legger større vekt på eudaimoniske aspekter ved menneskelivet. Her forstås velferd bredere enn inntekt og forbruk og knyttes også til forhold som mening, omsorg, deltakelse, rettferdighet, fellesskap og muligheten til å utvikle menneskelige evner.
I dag ser mange forskere hedonisme og eudaimonisme som komplementære perspektiver. Mennesker trenger både glede og tilfredshet i hverdagen og muligheter til å utvikle seg og leve meningsfulle liv. Samtidig viser forskningen at når grunnleggende materielle behov er dekket, får ofte faktorer som gode relasjoner, mening, mestring, tillit og fellesskap større betydning for livskvaliteten enn ytterligere økning i inntekt og forbruk.
