Spørsmålet om hva som skaper verdi har stått sentralt i økonomifaget siden det oppstod som vitenskap på 1700-tallet. To ulike svar har dominert faget gjennom historien: arbeidsverdi og nytte. Disse begrepene representerer også et viktig skille mellom klassisk og nyklassisk økonomisk tenkning.
De klassiske økonomene, som Adam Smith og David Ricardo, var opptatt av produksjonen og hvordan samfunnets rikdom ble skapt. De mente at verdien av varer i stor grad hang sammen med mengden arbeid som var nødvendig for å produsere dem. Denne tankegangen er kjent som arbeidsverdilæren. En vares verdi ble forstått som noe som hadde et objektivt grunnlag i form av antall arbeidstimer som inngikk i produksjonsprosessen. Karl Marx videreutviklet arbeidsverdilæren. Han argumenterte for at bytteverdien til varer i siste instans springer ut av den samfunnsmessig nødvendige arbeidstiden som ligger i produksjonen av dem. Denne teorien brukte han til å analysere utbytting under kapitalismen. Ifølge Marx skaper arbeiderne mer verdi gjennom sitt arbeid enn de mottar i lønn, og forskjellen danner grunnlaget for kapitaleiernes profitt.
Fra slutten av 1800-tallet vokste den nyklassiske økonomiske tenkningen fram. Her ble oppmerksomheten flyttet fra produksjon til forbruk og individuelle valg. I stedet for å spørre hvor mye arbeid som lå bak en vare, spurte man hvor stor nytte varen ga den som kjøpte eller brukte den. Verdien ble forstått som subjektiv og knyttet til individets preferanser. Priser ble dermed sett som uttrykk for hvor høyt mennesker verdsetter ulike goder, ikke nødvendigvis for arbeidsinnsatsen som ligger bak dem.
Forskjellen mellom arbeidsverdi og nytte illustrerer to forskjellige måter å forstå økonomisk verdiskaping på. Det samme gjelder begrepene bruksverdi og bytteverdi. Den klassiske tradisjonen fokuserte på arbeid, produksjon og fordeling av samfunnets verdiskaping. Den nyklassiske tradisjonen legger vekt på individuelle preferanser, egennytte og markedets rolle i å koordinere valg. Skillet er fortsatt viktig i dagens debatt om økonomi, ikke minst i diskusjoner om bærekraft, ulikhet og forholdet mellom markedspriser og hva som faktisk er verdifullt for mennesker og samfunn.
