Mange tror at banker kun låner ut penger som andre har satt inn på konto. Slik framstilles ofte bankene som mellommenn mellom sparere og låntakere. I moderne økonomier fungerer det imidlertid i stor grad motsatt. Når en bank innvilger et lån, oppretter den samtidig et tilsvarende innskudd på låntakerens konto. Nye penger skapes dermed i det øyeblikket lånet gis.

Dersom du låner én million kroner til boligkjøp, flytter banken normalt ikke én million fra en annen kundes konto til din. Banken registrerer i stedet et utlån på én million på den ene siden av balansen og et innskudd på én million på den andre. Pengene er skapt som kreditt. Når lånet senere betales tilbake, forsvinner disse pengene igjen ut av sirkulasjon.

Det betyr at størstedelen av pengemengden i moderne økonomier ikke skapes av staten gjen­nom mynter og sedler, men av private banker gjennom utlån. Dette er også tilfellet i Norge. Penger er derfor først og fremst gjeldsforhold. Historisk er dette heller ikke noe nytt. De eldste formene for penger var nettopp registreringer av gjensidige fordringer og gjeld, lenge før mynter og kontanter ble tatt i bruk.

At banker skaper penger gjennom utlån betyr ikke at de kan gjøre det ubegrenset. Bankene må oppfylle krav til egenkapital, likviditet og finansiell stabilitet, og de må ta hensyn til risikoen for tap – dvs. at kunder ikke klarer å gjøre opp for seg. Innskudd fra kunder spiller likevel en viktig rolle. De er ikke den direkte kilden til hvert enkelt utlån, men bidrar til bankenes likviditet og langsiktige finansielle robusthet. Samtidig er tilgangen på kredittverdige låntakere ofte vel så viktig som reguleringene. Dersom husholdninger og bedrifter ikke ønsker eller ikke kan ta opp nye lån, vil heller ikke kreditt- og pengemengden vokse. Skapingen av kreditt bestemmes derfor av et samspill mellom bankenes utlånsvilje, regelverket, den finansielle situasjonen i bankene og etterspørselen etter lån.

Hvordan kreditt skapes og styres, har stor betydning for samfunnsutviklingen. Banker bestem­mer ikke bare hvor mye penger som lages, men også hvilke aktiviteter som får tilgang til finansiering. Kreditt er nødvendig for å finansiere boliger, næringsutvikling og investeringer i ny produk­sjon. Samtidig har det betydning hvordan kreditten fordeles. Dersom en stor del av utlånene bidrar til økende priser på eksisterende eiendom og finansielle poster, påvirker det økonomien på en annen måte enn dersom kreditten i større grad rettes mot fornybar energi, kollektiv­transport eller andre investeringer som bygger framtidig produksjonskapasitet og løser sam­funns­messige utfordringer.

Spørsmålet om penger og hvem skal skape dem handler ikke bare om økonomisk teknikk. Det handler vel så mye om makt, prioriteringer og hvilke framtider samfunnet velger å investere i.