Økonomier kan organiseres på mange ulike måter. Et sentralt spørsmål er hvem som har tilgang til ressursene vi bruker, og hvilke regler som gjelder for samhandling mellom mennesker og organisasjoner, som for eksempel bedrifter. Her bruker vi begrepet ressursregime om kombinasjonen av slike regler.
Den første typen regler gjelder eiendoms- og bruksrettigheter. Disse bestemmer hvem som kan bruke, forvalte eller høste av en ressurs. Vi kan grovt skille mellom fire former (se også egen tekstboks om eiendomsrett):
Privat eiendom, der enkeltpersoner eller bedrifter kontrollerer ressursen.
Felleseie, der en gruppe eier eller forvalter ressursen sammen.
Offentlig eiendom, der staten eller kommunen har eierskapet på vegne av befolkninga.
Fri tilgang, der ingen har eksklusive rettigheter til ressursen.
Den andre typen regler gjelder samhandling. Hvordan skal aktørene koordinere aktivitetene sine? Også her kan vi skille mellom fire hovedformer:
Handel, slik vi kjenner det fra markeder.
Kommando, der beslutninger tas gjennom styring og hierarki, slik som i bedrifter og offentlige organer.
Samarbeid, der aktørene utvikler og følger felles regler.
Ingen regler, der bruk av ressursene i praksis er uregulert.
Kombinasjoner av ulike eiendomsformer og samhandlingsregler gir opphav til ulike ressursregimer. Tabellen under illustrerer de mulige kombinasjonene. Virkeligheten er mer sammensatt, dvs. i praksis kombineres ofte flere former. Samtidig synliggjør tabellen at økonomisk organisering handler om langt mer enn markeder alene. Legg merke til at alle ressursene en gang var under ‘fri tilgang/ingen regler’. Utviklingen av økonomi og samfunn har i stor grad vært en prosess fra denne tilstanden til valg av andre kombinasjoner basert på problemforståelse, verdier, interesser og makt. I moderne markedsøkonomier har kombinasjonen av bestemte former for privat eiendom og markeder fått en særlig dominerende rolle. Podkasten argumenterer for at denne organiseringsformen har bidratt til høy økonomisk vekst, men også aktualisert spørsmål om miljøbelastning og fordeling.
Tabell. Idealiserte ressursregimer
Type eiendomsrett: | Privat eiendoms-/bruksrett | Offentlig eiendoms-/bruksrett | Felleseie/ felles bruksrett | Fri tilgang |
|---|---|---|---|---|
(Bytte-)handel (markeder) | ||||
Kommando | ||||
Samarbeidsregler | ||||
Ingen regler |
De ulike kombinasjonene i tabellen representerer ikke bare tekniske forskjeller. De påvirker hvordan mennesker handler og hvilke hensyn som vektlegges. I episode 5 så vi hvordan institusjoner former handlingene våre, mens episode 6 viste at mennesker ikke bare handler ut fra egeninteresse, men også kan være motivert av fellesskap, ansvar og omsorg for andre.
Et marked basert på privat eiendom framhever individuell gevinst og konkurranse. Felleseie er ofte mer avhengig av samarbeid og gjensidighet. Offentlig forvaltning bygger i større grad på regler, politiske mål og profesjonelle normer. Ulike organiseringsformer skaper derfor ulike forventninger til hva som er ‘riktig’ måte å handle på.
Det betyr ikke at én organiseringsform alltid er best. Tvert imot er hovedpoenget at måten økonomien organiseres på påvirker både hvilke motivasjoner som framheves og hvilke resultater vi dermed får. Skal vi forstå hvorfor økonomien utvikler seg som den gjør, eller diskutere hvordan en mer bærekraftig økonomi kan skapes, må vi derfor rette betydelig oppmerksomhet mot ressursregimene som ligger til grunn for økonomisk aktivitet.
