Det finnes en rekke mål på livskvalitet – både subjektiv og objektive. Dette faktaarket gir en kort oversikt over noen av de viktigste – illustrert med tall materiale fra Norge og andre land.

Subjektive mål på livskvalitet

Et viktig subjektivt mål for livskvalitet er den såkalte lykkeindeksen som er dokumentert i World Happiness Report. Rapporten har kommet ut årlig siden 2011 (med unntak av 2013). Respondentene svarer på følgende spørsmål:

"Tenk deg en stige med trinn fra 0 til 10. Toppen av stigen representerer det best mulige livet for deg, og bunnen representerer det verst mulige livet for deg. Hvilket trinn vil du si at du står på i dag?"

Figuren under viser utviklingen for denne indeksen for Costa Rica, Norge og USA for alle årene som World Happiness report har tall for. Vi ser at for både Norge og USA er indeksen fallende over årene. For Costa Rica faller den for så å stige kraftig mot slutten av perioden. BNP i gjennomsnitt pr. person er høyest i Norge og noe lavere i USA, mens den er klart lavere i Costa Rica – ca 1/6 av den for Norges innbyggere. Likevel er altså indeksen på nivå med de to andre landene. BNP pr. person har økt gradvis i alle tre landene i perioden. Det er selvsagt betydelige intern variasjon i inntekt pr. person i hvert land, så gjennomsnittstallene for BNP pr. person gir bare en grov indikasjon på inntektssituasjonen.

Kilde: Basert på World in Our Data (2026)

Neste figur viser tilsvarende tall for Norge og India. BNP pr. person er ca 11 ganger større enn i Norge enn India (gjelder 2022, som er siste oppdaterte året i den databasen vi har brukt (Maddison project 2023). Den relative økningen har vært mye større i India enn i Norge (i 2011-2022 økte den med 63%, mens tilsvarende tall for Norge var 10%). Indeksen for subjektiv lykke gikk ned fra 2011 til 2019 i India. Så steg den, men den har fortsatt ikke tatt igjen nivået fra 2011.

Kilde: Basert på World in Our Data (2026)

Objektive mål på livskvalitet

Med objektive mål menes her mål som er basert på indikatorer som kan observeres for de ulike landene og uavhengig av hva de enkelte innbyggerne oppfatter eller opplever. Et slikt ‘mål’ er smultringmodellen. Andre mål er Indeks for menneskelig utvikling (Human development index (HDI)) og Indeks for bærekraftig utvikling (Sustainable development index (SDI))

Smultringmodellen

Smultringmodellen beskriver et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten mellom to grenser:

1. Det sosiale fundamentet (den indre ringen)

Dette er de grunnleggende menneskelige behovene som alle bør få dekket. Hvis mennesker faller innenfor denne ringen, oppstår sosial mangel eller fattigdom.

Elementene omfatter: Mat, rent vann, helse, utdannelse, inntekt og arbeid, bolig, energi, sosial likhet, likestilling, nettverk, politisk medbestemmelse, fred og rettferdig­het,

2. Det økologiske taket (den ytre ringen)

Dette representerer planetens tålegrenser. Hvis menneskelig aktivitet overskrider disse gren­sene, oppstår ulike miljøproblemer, inklusive endret klima, som ligger utenfor det planeten kan handtere uten betydelig risiko for økologisk ustabilitet.

Elementene omfatter: Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, endret arealbruk, utnytting av ferskvannsressurser, forsuring av havet, kjemisk forurensning (‘nye kjemiske stoffer’), nitrogen- og fosforutslipp, luftforurensning (areosoler), fortynning av ozonlaget

Smultringen

Mellom det sosiale fundamentet og det økologiske taket ligger smultringen, som representerer et område hvor:

• alle menneskers grunnleggende behov er dekket,

• samtidig som ressursbruken holder seg innenfor planetens økologiske grenser.

Figur. Smultringmodellen
Kilde: Oversatt til norsk fra Raworth (2017)

Den grønne ‘smultringen’ viser det sikre og rettferdige rommet for menneskelig aktivitet

DEAL (Doughnut economics action lab) har gjennomført beregninger som viser situasjonen for ulike land med basis i smultringmodellen:

USA

Costa Rica

Norge

Sri Lanka

Figur: Eksempler på smultringberegninger for et utvalg land
Kilde: https://goodlife.leeds.ac.uk/national-snapshots/countries/

De røde feltene på utsiden av ‘smultringen’ viser det at man er utenfor det økologisk sikre området og de røde feltene på innsiden viser mennesker ikke får dekt sine grunnleggende behov. Hvite felter innenfor ‘smultringen’ viser at man har noe å gå på før man når den økologisk definerte grensa.

Indeks for menneskelig utvikling og for bærekraftig utvikling

Siden 1990 har man gjort beregninger ved hjelp av indeks for menneskelig utvikling (HDI) for å måle et lands utviklingsnivå gjennom tre hoveddimensjoner: Helse (målt ved forventet levealder ved fødsel); utdanning (målt ved forventet skolegang for barn og gjennomsnittlig skolegang for voksne); Materiell levestandard (målt ved brutto nasjonalinntekt (BNI) per innbygger, justert for kjøpekraft).

Når det gjelder indeksen for bærekraftig utvikling (SDI), så korrigeres HDI for et lands materielle fotavtrykk og utslippene av CO2.

Tabellen under viser HDI og SDI for et utvalg land for året 2015. Som vi ser, kommer Norge øverst når det gjelder HDI, men faller til plass 147 om vi ser på SDI. Både utvalget av elementer i indeksene og måten beregningene foretas på – hvordan man for eksempel standardiserer slik at det blir mulig å angi ett tall – kan selvsagt diskuteres. Dette er en utfordring for alle sike indekser. De er basert på sammenveide tall.

Tabell. Indeks for menneskelig utvikling (HDI) og indeks for bærekraftig utvikling (SDI) for ulike land i 2015 (inkl. rangering)

Kilder: UNDP Human Development Report Dataset (2015) og Hickel 2020

Vi kan merke oss at smultringmodellen ikke standardisere verdiene for å gi et felles tall for en samlet status. Man oppgir status for hvert element for seg. Men også i dette tilfellet må man definere hva som er tålegrensene for e.g., klima og biodiversitet og hvilket nivå som kreves for de ulike velferdselementene for at man kan si at de grunnleggende behovene er dekt.