Donella Meadows' teori om vektstangpunkter og Erik Olin Wrights teori om samfunnstransformasjon kan kombineres til det som vi kaller en dobbeltbunn-strategi for samfunnsendring. Utgangspunktet er at de mest virkningsfulle endringene ikke skjer gjennom justering av enkeltparametere, men gjennom endringer i regler/institusjoner, mål og paradigmer. Samtidig kan slike endringer ikke innføres i ett stort sprang. De må vokse fram gjennom prosesser som er legitime og meningsfulle i den situasjonen samfunnet befinner seg i.
Et viktig supplement til Meadows er å fokusere på samspillet mellom de øverste nivåene i modellen hennes. Paradigmer former hvilke mål som oppfattes som rimelige, og målene angir hvilke regler/institusjoner som trengs. Men påvirkningen går også motsatt vei. Nye regler kan skape nye erfaringer, roller og handlingsmuligheter som gradvis endrer både mål og tankemønstre. Når mennesker deltar i institusjoner som styrker fellesskap, langsiktighet og ansvar, kan dette over tid påvirke hva de oppfatter som ønskelig og mulig. Endringer i regler, mål og paradigmer kan dermed inngå i gjensidig forsterkende prosesser.
Dobbeltbunn-strategien bygger videre på denne innsikten ved å kombinere Meadows fokus på effektive vektstangpunkter med Wrights transformasjonsstrategier. Første steg er å identifisere ‘sprekker’ i eksisterende strukturer. Slike sprekker oppstår når systemet ikke lenger håndterer problemer tilfredsstillende, når institusjoner kommer i konflikt med hverandre, eller når nye behov og verdier ikke finner rom innenfor dagens ordninger.
Neste steg er å arbeide gjennom samspillsstrategier. Reformene som foreslås må være legitime ut fra dagens utfordringer og verdier, men samtidig utformes slik at de åpner rom for videre – dypere – endring. Borgerråd for bærekraft, nye selskapsformer, offentlige investeringsbanker eller reformer av Oljefondets mandat kan forstås som eksempler på slike tiltak. De løser konkrete problemer her og nå, men kan også endre erfaringene, forventningene og handlingsrommet til aktørene som deltar.
Målet er ikke reform for reformens skyld. Målet er å skape institusjonelle endringer som over tid bygger opp ny forståelse og nye maktforhold, slik at mer grunnleggende transformasjoner blir både ønskelige og mulige. Det som til slutt framstår som et brudd, vil da ofte være resultatet av en lengre prosess der nye institusjoner allerede har vokst fram innenfor rammene av det gamle systemet.
Aksjonisme og sivilt engasjement vil spille en viktig rolle i denne sammenhengen. Aksjoner kan synliggjøre problemer, utfordre etablerte fortellinger og åpne nye sprekker i systemet. Deres transformasjonskraft er imidlertid størst når de kobles til bredere institusjonelle endringsprosesser. Uten slike koblinger risikerer aksjonismen å bli begrenset kun til protest. Når protest, institusjonsbygging og reformarbeid virker sammen, kan de derimot utløse selvforsterkende dynamikker som gradvis flytter både regler, mål og paradigmer i en ny retning. Det er denne kombinasjonen av umiddelbar problemløsning og langsiktig systemtransformasjon som utgjør kjernen i dobbeltbunn-strategien.



