NOK logo
NOK logo

Noen utviklingstrekk i økonomi, ressursbruk og miljøtilstand

Noen utviklingstrekk i økonomi, ressursbruk og miljøtilstand

Noen utviklingstrekk i økonomi, ressursbruk og miljøtilstand

Under følger en oversikt over noen utviklingstrekk når det gjelder økonomi, ressursbruk og miljøtilstand. Oversikten viser:

  • Utviklingen i bruttonasjonalproduktet (BNP) for verden og noen utvalgte land og regioner (tabell 1)

  • Data for det som kalles den store akselerasjonen. Noen utvalgte globale utviklings­trekk siden starten av den industrielle revolusjonen (figur 1)

  • Global energibruk siden 1800 (figur 2)

  • Relativ utvikling i BNP, materielt fotavtrykk og utslipp av CO2 siste 50 år (figur 3)

  • Utviklingen i antall virveldyr siste 50 år (figur 4)

‘Verden i tall’ er jo bare en måte å beskrive status og utviklingstrekk, men den gir likevel viktig innsikt.

Hovedbildet er en sterk vekst i økonomisk aktivitet slik den måles ved hjelp av brutto­nasjonalproduktet – ikke minst etter 1950. Men bildet er svært ujevnt, og BNP pr. person i Afrika sør for Sahara er i dag på nivå med det vi hadde i Norge i år 1900. Tallene i Tabell 1 viser at det globale BNP er økt om lag 37 ganger siden år 1900, mens BNP pr. person er blitt vel 7 ganger så stort i samme periode. Befolkningen har vokst til det 5-dobbelte. Samtidig lever om lag 700 millioner (knappe 10% av den totale befolkningen) under Verdensbankens fattig­doms­­grense på 2.15 amerikanske dollar pr. dag. I Norge er BNP pr. person fra 1900 til 2022 økt til det 27-dobbelte – dvs. om lag 88 000 dollar i 2022.

Samtidig ser vi en sterk vekst i forbruket av naturressurser og i utslipp av ulike stoffer som næringssalter og karbondioksid (CO2) (se Figur 1). Figur 2 viser utviklingen for bruk av energi etter kilde. Vi ser at det særlig er bruken av fossil energi som har vokst. Av Figur 3 ser vi at etter 1990 øker uttaket av naturressurser og bruttonasjonalproduktet globalt med like stor fart. Også utslippene av CO2 vokser, men noe saktere. I noen land i Vest-Europa har utslippene for CO2 falt som følge av politikk rettet mot å redusere forbruket av fossil energi.

Figur 4 viser at antallet ville virveldyr går kraftig tilbake. Tall for overvåkede populasjoner av amfibier, fugler, fisk, pattedyr og krypdyr viser en reduksjon på over 70% siden 1970. Vi har ikke like gode tall for innsekter, men forskning antyder at verdens landlevende insekt­bestander ser ut til å ha falt et sted mellom 25 og 60 % i samme periode. Når det gjelder vannlevende innsekter er trenden snudd til vekst – i alle fall i Vest-Europa og Nord-Amerika – sannsynligvis på grunn av vern av vannforekomster og våtmark.



1900

1950

2000

2022

Samlet BNP for verdensøkonomien ¹

3 503

8 461

59 899

130 037

Gjennomsnittlig BNP i verden pr. person ²

2 265

3 360

9 904

16 667

BNP Kina pr. person ²

972

799

4 730

19 238

BNP Afrika sør for Sahara pr. person ²

1 688

1 327

2 009

3 437

BNP USA pr. person ²

8 038

15 240

45 886

58 487

BNP Vest-Europa pr. person ²

4 724

7 240

32 593

41 323

BNP Norge pr. person ²

3 249

8 655

54 040

88 360

¹ Milliarder amerikanske dollar – 2011 priser
² Amerikanske dollar – 2011 priser

Tabell 1. Utviklingen i bruttonasjonalprodukt (BNP) for verden samla, utvalgte land og regioner
Kilde: Maddison project (2023)


Figur 1. Den store akselerasjonen. Noen utvalgte globale utviklingstrekk siden starten av den industrielle revolusjonen.
Kilde: Basert på Steffen et al. (2015)


Figur 2. Global energibruk etter kilde (1800-2023)
Kilde: Ritchie (2024)


Note til figuren: Globalt BNP er i faste 2010 USA dollar. Globalt MF = global utvinning av råmaterialer. Globalt CO2 omfatter utslipp fra forbrenning av fossil energi og utslipp fra industrielle prosesser. Alle variablene er indeksert til 1 i 1990.

Figur 3. Relativ utvikling i BNP, materielt fotavtrykk og utslipp av CO2. Globalt 1970–2017
Kilde: Wiedmann et al. (2020).



Figur 4. Relativ utvikling i størrelsen på overvåkede populasjoner av virveldyr (amfibier, fugler, fisk, pattedyr og krypdyr), 1970-2020.
Kilde: Our World in Data (2026)

Her kan du høre og lese mer om dette

Her kan du høre og lese mer om dette

Her kan du høre og lese mer om dette

Foto: Thomas Røkås

Episode 3

Økonomi og natur

Økonomi og natur