NOK logo
NOK logo

Politikk, interessekamp og sosial rasjonalitet

Politikk, interessekamp og sosial rasjonalitet

Politikk, interessekamp og sosial rasjonalitet

Politikk framstilles ofte som en kamp mellom ulike interesser. Partier, organisasjoner og næringsliv forsøker å påvirke beslutninger til fordel for sine egne mål. Mye forskning på politikk har også tatt utgangspunkt i at mennesker primært handler ut fra egeninteresse. Politikere søker gjenvalg, velgere forsøker å fremme egne interesser og organiserte grupper kjemper for sine medlemmer. Denne forståelsen fanger viktige sider ved politikken, men den er ikke tilstrekkelig.

Institusjonelle teoretikere som James March og Johan P. Olsen har pekt på at demokratiet bygger på en forutsetning som går langt ut over egeninteresse. Dersom politikk forstås som ren interessekamp mellom enkeltpersoner og grupper, blir det vanskelig å forklare hvordan samfunn kan fatte kollektive beslutninger til beste for fellesskapet. Demokratiske institusjoner forutsetter derfor at politikere, byråkrater og borgere kan opptre i roller der spørsmålet ikke først og fremst er «Hva gagner meg?», men «Hva tjener samfunnet?». Demokratiet er i denne forstand avhengig av det vi kan kalle sosial rasjonalitet.

Sosial rasjonalitet innebærer at handlinger vurderes ut fra hva som tjener fellesskapet. I episode 5 og 6 skiller vi mellom individuell rasjonalitet, der fokus er på egne interesser, og sosial rasjonalitet, der oppmerksomheten rettes mot et ‘Vi’. Slike vurderinger kan bygge på solidaritet med grupper vi tilhører eller på hensyn til andre mennesker mer generelt – for eksempel framtidige generasjoner. Begge formene går utover den snevre egeninteressen som står sentralt i mye økonomisk teori.

Politikk har en særlig rolle i denne sammenhengen. I markeder er det naturlig å argumentere ut fra egne preferanser og interesser. I politikken må standpunkter begrunnes på en måte som kan forsvares overfor andre borgere. Nettopp derfor har demokratiet potensial til å løfte fram felles interesser og langsiktige hensyn. Som March og Olsen understreker, er ikke demokratiet bare et system for å aggregere interesser. Det er også en arena der samfunnets medlemmer utvikler forståelser av hva slags samfunn de ønsker å være del av. Når politikken i stedet blir dominert av personlige fordeler, karrierehensyn, gjenvalg eller andre former for egeninteresse, svekkes evnen til å fungere som et redskap for samfunnsbygging. Korrupsjon er den mest synlige formen for slik degenerering. Utfordringen er imidlertid bredere enn som så. Dersom politikken først og fremst blir en arena for å fremme egne interesser og makt, undergraves ideen om demokratiet som et prosjekt for kollektiv selvstyring. Når vi i podkasten sier at demokratiet er under press, er det basert på den observasjonen at rollen til oss som borgere er sterkt svekka i forhold til den innflytelsen som ikke minst økonomiske særinteresser har fått.

Fordypet demokrati betyr ikke at interessekampen forsvinner. Konflikter om ressurser, makt og verdier vil alltid være en del av politikken. Utfordringen er å bygge institusjoner som styrker evnen til å se ut over slike konflikter og identifisere sentrale felles interesser og verdier. Dette blir særlig viktig når samfunnet står overfor langsiktige utfordringer som klimaendringer, naturtap og økende ulikhet. Slike problemer kan vanskelig håndteres dersom politikken reduseres til konkurranse mellom kortsiktige særinteresser.

I episode 10 argumenteres det derfor for at overgangen til et bærekraftig samfunn krever et fordypet demokrati som styrker sosial rasjonalitet og fellesskapsorientering. Deliberativt demokrati er ett svar på hvordan dette kan gjøres.

Her kan du høre og lese mer om dette

Her kan du høre og lese mer om dette

Her kan du høre og lese mer om dette

Episode 10

Hvordan skape en bærekraftig økonomi? - del 1

Hvordan skape en bærekraftig økonomi? - del 1