En sentral innsikt i økologisk økonomi er at økonomisk aktivitet ofte skaper kostnader som ikke bæres av dem som forårsaker dem. Disse kostnadene veltes i stedet over på andre men­nesker, framtidige generasjoner eller naturen. Dette omtales gjerne som kostnads­overvelting.

Begrepet ble skapt av den tysk-amerikanske økonomen Karl William Kapp. Han kalte dette ‘cost-shifting’ og mente at dette ikke var et unntak eller en tilfeldig ‘markedsfeil’. Tvert imot var det et systematisk trekk ved moderne økonomier. Bedrifter er organisert for å skape størst mulig overskudd. Dersom de kan unngå kostnader ved å overføre dem på andre uten å bryte etablerte regler eller rettigheter, vil det ofte være lønnsomt å gjøre nettopp det.

Historisk har dette skjedd på mange måter. Fabrikker har forårsaket utslipp til luft og vann uten å betale for skadene. Gruvedrift, skogsdrift og annen ressursutnyttelse har ofte etterlatt miljø­kostnader som lokalsamfunn eller framtidige generasjoner må håndtere. Klimakrisen kan også forstås som et resultat av omfattende kostnadsovervelting, der gevinster har tilfalt dagens produ­senter og forbrukere, mens store deler av kostnadene bæres av andre mennesker, andre land og framtidige generasjoner.

Kostnadsovervelting handler ikke bare om miljøproblemer. Det handler om institusjoner og makt. Hvilke kostnader kan veltes over på andre? Hvem har rett og mulighet til å beskytte seg mot slike belastninger? Hvem mangler en stemme i beslutningene? Svarene på slike spørsmål avgjør i stor grad om økonomiske gevinster og kostnader blir fordelt på en rettferdig og bærekraftig måte.