Institusjoner er samfunnets felles regler og praksiser. De hjelper oss å koordinere handlinger, skape orden og redusere usikkerhet. Vi baserer samhandling på et velutviklet språk. Når vi møtes, vet vi hvordan vi skal hilse. Når vi kjører bil, vet vi hvilken side av veien vi skal kjøre på. Når vi inngår avtaler, vet vi hvilke regler som gjelder. Uten slike felles konvensjoner, normer og lover måtte vi forhandle fram løsningene på nytt i hver eneste situasjon.

Institusjoner forenkler imidlertid ikke bare samhandling mellom mennesker. De hjelper oss også når vi skal orientere oss i en verden som er langt mer kompleks enn det bevisstheten kan håndtere direkte. Hvert sekund mottar hjernen enorme mengder sanseinntrykk. Dersom vi måtte vurdere alle inntrykk, muligheter og konsekvenser bevisst, ville vi raskt bli handlings­lammet. Institusjoner fungerer derfor som mentale snarveier. Gjennom språk, vaner, normer og etablerte kategorier hjelper de oss å sortere virkeligheten, skille det viktige fra det uviktige og velge hvordan vi skal handle.

På denne måten virker institusjoner i et samspill mellom underbevisstheten og bevisstheten. Mye av det vi gjør i hverdagen bygger på vaner og rutiner som er så dypt internalisert at vi sjelden tenker over dem. Vi hilser, leser, tolker sosiale situasjoner og følger trafikkregler nesten automatisk. Det meste av det som skjer i omgivelsene sorterer underbevisstheten vekk for oss fordi det ganske enkelt er normalt. Dermed frigjøres oppmerksomhet og mental kapasitet til det som er uventet, kanskje farlig samt til det som krever bevisste valg mer generelt.

Med forenkling og standardisering følger også muligheten til å skape mer komplekse samfunn. Nettopp fordi mennesker kan stole på felles regler, blir det mulig å samarbeide i langt større grupper enn kun i familien og med nære naboer. Språk, penger, kontrakter, eiendomsrett og politiske institusjoner gjør det mulig å organisere store fellesskap, markeder, byer, stater og internasjonalt samarbeid. De legger grunnlaget for arbeidsdeling, spesialisering og avanserte organisasjoner.

Så institusjoner både forenkler handling og gjør mer komplekse samfunn mulig. De reduserer usikkerhet og gjør hverdagslivet håndterbart, men gjør samtidig store og komplekse samfunn mulige. Nettopp derfor er institusjoner en grunnleggende forutsetning for menneskelig samarbeid og samfunns­utvikling.